Terror, tragedie og tårer

22. juli har skrevet seg inn i Norges historie som en sorgens og fortvilelsens dag. Vi i Maritastiftelsen gråter sammen med de etterlatte og ber om at de må finne trøst og styrke så ikke sorgen får knekke dem. Det at 77 engasjerte mennesker ble drept på en så brutal måte var både grusomt og meningsløst. Statsminister Stoltenberg kom tidlig på banen og formidlet omtanke og trøst til de etterlatte. I alle bygder og byer strømmet folk ut på gatene som en spontan reaksjon på det som hadde skjedd. Det var ikke våpen og hatefulle skrik som preget atmosfæren, men en stille, nesten andektig stemning og et hav av blomster. Blomstene var først og fremst en måte å vise deltakelse ovenfor de etterlatte, men også en demonstrasjon ovenfor drapsmannen og alle andre destruktive krefter om at vi nekter å la oss kue eller styre av frykt for terror. Vi ønsker at Norge fortsatt skal være et åpent og demokratisk samfunn hvor alle kan si sin mening.

 

Sorgens rom

«Nå er nesten alle ord brukt opp», sa kong Harald som en innledning til sin tale i Oslo Spektrum ved den nasjonale minnemarkeringen for tragedien. Selv om kongen også brukte ord for å trøste og vise medfølelse med de etterlatte, var det sterkeste budskapet det han formidlet uten ord gjennom sine tårer. «Sorgen har mange uttrykk», minnet kongen oss om, «så som angst, skyld, raseri og tomhet, og det er viktig å gi rom for dem alle». De av oss som har opplevd sorg, vet at sorgen er et rom som man alltid bærer med seg, som man kan gå ut fra og inn i. Smerten og tomhetsfølelsen kan avta etter en tid, men man blir aldri helt ferdig med sorgen – man må bare ikke bli boende inne i dette ene rommet. Livet består heldigvis av flere rom.

 

Vår reaksjon på det onde

«Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort, men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker», sa Kronprins Haakon Magnus i en appell utenfor Oslo Rådhus. En måte å reagere på ondskap, er å gjengjelde ondt med ondt. Å fokusere på hevn. Gjerningsmannen skal selvfølgelig få sin fortjente straff i henhold til norsk lov, men den allmenne reaksjon fra Norges befolkning, var å fokusere på samhold, trøst til de etterlatte og en renessanse av de verdier som tydeligvis ligger i den norske folkesjela. Jeg er glad og stolt over å få være en del av et slikt samfunn. Vi som jobber i Maritastiftelsen blir ofte konfrontert med tragedier, tap, meningsløshet og død. Jeg er også stolt over alle våre medarbeidere som bruker livet sitt til å trøste og hjelpe mennesker som av ulike årsaker har opplevd tragedier. La oss stå sammen i kampen for det gode! Dersom mange nok bruker livet og tiden sin til å gjøre godt for de som har det vondt, vil verden bli et bedre sted – i alle fall der vi er. Takk til deg som står sammen med oss i dette!

Forfatter: Leiv

Gift med Evalena 4 barn: Malin, André, Line og Rikke 6 barnebarn: Alfred, Daniel, Julia, Aleksander, Even, Pål Grunnlegger og generalsekretær for Maritastiftelsen www.marita.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *