Sveits – et eksempel på hvordan det ikke bør gjøres

Delte meninger om tall

Folkehelsekontoret i Sveits hevder at det er ca 30 000 «alvorlig avhengig, injiserende narkotikabrukere» i landet totalt (www.drug-rehabs.org/articles.php?aid=470). De inkluderer de omlag 18000 metadonbrukerne i dette tallet, noe som for så vidt er litt merkelig, så lenge metadonbrukerne antas ikke å injisere stoffet. Mange andre fagfolk i Sveits, som for eksempel Martin Kull, mener at antallet opiatavhengige (heroin-, morfin- og metadonavhengige) er enda høyere. Martin Kull jobbet med rehabilitering av narkomane i Sveits i 17 år, fram til år 2000. Fra 1998-2005 satt han i stiftelsesstyret for Schweiz Dachverbandes Stationäre Suchthilfe (et landsdekkende nettverk som samordner alle lokale terapitiltak i Sveits). I dag er han en anerkjent og mye brukt konsulent og superviser for alle typer institusjoner og sitter således med førstehånds kjennskap til dette miljøet. Han mener at antallet opiatavhengige i Sveits sannsynligvis overstiger 40000. Kull peker også på det underlige i at Folkehelsekontoret ikke har endret sine tall på over ti år, på tross av at hele 40% av metadonbrukerne avbryter metadonprogrammet etter to år. Mye tyder på at flertallet av disse fortsatt bruker en eller annen form for narkotika. Xili Fux, som i 17 år har vært leder for Teen Challenge, Maritastiftelsens samarbeidspartner i Sveits, mener at antallet opiatavhengige sannsynligvis er mer enn 50000. Fagfolkene er altså uenige – også i Sveits, om det reelle antallet narkomane i landet, men de aller fleste er enig i at det er meget høyt.

Om vi sammenligner Sveits med sine 7,5 millioner innbyggere, har de mange flere opiatavhengige i forhold til innbyggertallet enn det vi har i Norge. Med våre 4,8 millioner, regnes det med at vi har mellom 12-16000 opiatavhengige i Norge. Det kan virke som at det store antallet opiatavhengige i Sveits for en stor del skyldes landets liberale narkotikapolitikk som har senket terskelen for bruk av narkotika. Jeg har lenge lurt på hvorfor skal vi bruke Sveits som foregangsland for den norske narkotikapolitikken, når den beviselig har så negative resultater?

Renovasjon

På tross av et stadig økende antall opiatavhengige i Sveits, har det skjedd en radikal endring i bybildet i Zürich og andre sveitsiske byer. Ifølge Köppel bruker politiet store ressurser på å forhindre nye åpne samlingssteder for salg av narkotika. De narkomane blir rett og slett ikke lenger tolerert. Dette er, ifølge Köppel, den eneste årsaken til at Sveits ikke lenger har store ansamlinger av narkomane som de ekstreme forhold man før kunne se i den såkalte Nåleparken midt i Zürich sentrum. Dersom de narkomane blir for synlige i bybildet, blir de jaget av politiet. Det samme skjer i Tyskland. Dersom en gruppe påvirkede narkomane står og henger på et gatehjørne, blir de omgående jaget når politiet ser dem. Nekter de å fjerne seg, blir de kjørt bort. Derfor befinner de fleste av dem seg inne i sine sosialt finansierte leiligheter når de inntar, og er mest synlig påvirket, enten av legalt eller illegalt dop. Moralen er: La dem bare dope seg vekk fra livet, men la oss anstendige mennesker slippe å se dem!

Positive effekter

Jo visst finnes det enkelte solskinnshistorier. Som i Norge, er det noen som utnytter den positive muligheten som det er å slippe det evige stresset å skaffe penger til neste dose til å få mer orden over livet sitt, men disse er dessverre i mindretall. Ca 30% av de som får metadon i Sveits er sysselsatt i mer eller mindre vernede arbeidsplasser, mens ca 20% har et deltidsengasjement. Flertallet av disse er sannsynligvis de med kortest misbrukshistorie, men dette er uansett positivt. I og med at terskelen for å få legalt statsfinansiert dop er så lav, er det mange som begynner på metadon uten at de har noen særlig lang misbrukshistorie bak seg.

Langsom dødshjelp eller motivasjon til endring?

Som leder for Maritastiftelsen og selv tidligere opiatavhengig, har jeg sett mer død og ødelagte liv som en følge av heroin- og annet opiatmisbruk enn de fleste, men også at det faktisk er mulig, selv for de mest «håpløse» å komme ut av avhengighet inn i et oppegående sosialt liv. Skal man hjelpe de som sliter med heroin- og annen opiatavhengighet på veien til et mer verdig liv, må man heller satse på positive oppfølgingstiltak som har som mål (i alle fall på sikt) å bidra til et liv i frihet fra rusavhengighet.

Rusmisbrukernes interesseorganisasjon RIO foreslår skreddersydde botilbud med medisinsk og annen oppfølging i ulike former sammen med tiltak for sysselsetting og fritid. Dette var visst nok meningen da «Metadonprosjektet» ble startet i Norge på begynnelsen av 90-tallet. Metadon skulle kun være et tillegg til behandlingen. I dag kalles dette tiltaket LAR, som står for legemiddelassistert rehabilitering. I osloområdet begrenser «rehabiliteringen» seg dessverre til det å dele ut metadon (som gir enda sterkere fysisk avhengighet enn heroin). Tiltaket burde derfor heller hett LAU (U for utdeling), ikke LAR.

I en kommentar til Helseministerens utspill, minner avdelingsdirektør i Rusmiddeletaten, Arne Schanche Andresen, om at da metadonutdeling ble promotert i Norge, ble det brukt samme argumentasjon som nå brukes for utdeling av heroin, men de gode intensjonene om behandling og oppfølging fordampet underveis. Schanche Andresen oppfordrer politikerne til heller å realisere disse gode intensjonene, i stedet for å hoppe på stadig nye tiltak og kalle det forsøk. I stedet for å lede de opiatavhengige til livslang avhengighet av metadon (LAR’s strategi pr. dags dato) eller heroin, som i prinsippet er aktiv, langsom dødshjelp, burde de motiveres og hjelpes til å bli fri fra rusavhengigheten.

Vi i Maritastiftelsen snakker daglig med metadonbrukere som lengter etter et liv i frihet også fra metadon. Vi har mange eksempler som beviser at dette er mulig, så hvorfor ikke satse mer i denne retningen i stedet for å følge det dårlige eksempelet til Sveits.

Forfatter: Leiv

Gift med Evalena 4 barn: Malin, André, Line og Rikke 6 barnebarn: Alfred, Daniel, Julia, Aleksander, Even, Pål Grunnlegger og generalsekretær for Maritastiftelsen www.marita.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *