Sveits – et eksempel på hvordan det ikke bør gjøres

Jeg var selv rusavhengig frem til jeg var 22, de siste tre årene gikk jeg på morfin. Etter to år i rehabilitering, har jeg jobbet tett opp mot narkotikamiljøet gjennom vår egen virksomhet Maritastiftelsen, og jeg har sett mange såkalte håpløse tilfeller kommet seg ut av et tungt misbruk, både fra heroin og andre stoffer.

Heroin og morfin har stort sett samme virkning og går under samlebenevnelsen opiater. Metadon er et syntetisk fremstilt opiat, og skaper en enda sterkere fysisk avhengighet enn heroin.

En negativ bieffekt av den sveitsiske narkopolitikken er for en stor del at den tar bort troen på at det er mulig å bli fri. Maritastiftelsens søsterorganisasjon i Sveits la ned sitt rehabsenter for narkomane for tre år siden. De opplevde det meningsløst å gi proforma rehabilitering til unge rusmisbrukere som bare var ute etter å skaffe seg nok antall mislykkede rehabiliteringsopplegg, for å oppfylle kravet til å få legalt gratis dop, med alle de sosiale rettigheter som følger med. Flertallet av slike behandlingsopplegg er lagt ned i Sveits. Det samme er i ferd med å skje i Norge.

Mange narkomane har gitt opp håpet om noen gang å kunne bli stoffri. Den største utfordringen for en rusavhengig, er å få tro på at det virkelig er mulig å bli fri og finne den nødvendige motivasjon til å ta opp kampen. Dette blir ikke noe lettere når myndighetenes politikk utelukkende sender ut et negativt, motivasjonsdrepende budskap. I Sveits forsterker myndighetene denne følelsen av håpløshet.

Arbeiderpartiet bør tenke seg svært godt om før de godtar helseministerens forslag. I sitt forslag om heroinbasert behandling overser han viktige erfaringer fra Sveits. På de ni årene som har gått siden det sveitsiske heroinutdelingsprosjektet startet, har det fått en heller lunken mottakelse blant flesteparten av de rusavhengige. Prosjektet startet med 600 brukere – i dag er antallet i underkant av 1300. Dette bekreftes av det statlige Folkehelsekontoret (Swiss Federal Office of Public Health).

Til sammenligning er det 18000 opiatavhengige som får metadon. Spesialistlege i psykiatri og psykoterapi, Dr. med. Hans Köppel som jobber i Basel med behandling og etterbehandling av rusmiddelavhengige, mener at det nå er på tide at sannheten om den sveitsiske narkotikapolitikken kommer ut. – Det forekommer ikke, og vil heller aldri bli utskrevet heroin av leger. Heroinen distribueres ved 23 spesielle behandlingssentre. Antallet plasser er begrenset til 1433, og på langt nær alle er i bruk. De narkomane liker ikke det meget strenge programmet. De ønsker å være frie og foretrekker heller metadonprogrammet. Da kan de nemlig gå på apoteket og ta ut dosene for en hel ukes bruk. Noen av dem lagrer metadonet, selger det videre og kjøper heroin for pengene. Det fins overhodet ingen kontroll på dette. Terskelen senkes stadig Da heroinutdelingen startet, var kravet at mottakerne måtte ha minst tre mislykkede behandlingsopplegg bak seg og være minst 22 år. I dag er antallet behandlingsopplegg senket til to og aldersgrensen til 18. Siden 1987, da de begynte med metadonutdeling i Sveits, har aldersgrensen for å få metadon blitt senket fra 22 til 16(!).

Foreløpig er det altså mye enklere å få legal metadon enn heroin i Sveits. Å møte opp tre ganger daglig for å få dekket sitt daglige heroinbehov blir for tungvint for de fleste. Dessuten har metadon lengre halveringstid, en dose pr dag er nok. Heroin er heller ikke veldig dyrt å skaffe seg på det illegale markedet. I Norge er prisen for ett gram heroin fra 800-1000 kr. I Sveits er prisen det halve. Normal dagsdose er mellom et halvt til ett gram, avhengig av styrkegrad, derfor synes mange at bryderiet med å skaffe penger til illegalt stoff er mindre enn stresset med å møte opp til faste tider på de såkalte heroinbehandlingssentrene. For å bøte på dette, snakkes det nå om å heller dele ut større doser om gangen og la de som ønsker det injisere det hjemme. Når dette skjer, vil nok antallet statlige heroinnarkomane skyte i været. Jeg gremmes!

Forfatter: Leiv

Gift med Evalena 4 barn: Malin, André, Line og Rikke 6 barnebarn: Alfred, Daniel, Julia, Aleksander, Even, Pål Grunnlegger og generalsekretær for Maritastiftelsen www.marita.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *