Statlige misbrukerbabyer

Nyfødte babyer av rusmisbrukere har abstinenser som en voksen misbruker. Og verst er det for barn av metadonbrukere. Likevel har det offentlige oppfordret metadonbrukerne til å få barn. Dette til tross for at det ikke finnes noe hjelpeapparat som fanger opp barna senere.

Barn som fødes av metadon- og subutex-brukende mødre har sterke abstinenser etter fødselen. I seks til åtte uker sliter de med diaré, spiseproblemer, er urolige og kavete og har temperatursvingninger. Barna må på avrusning hvor de nedtrappes på morfinklorid før de kan komme hjem. I visse tilfeller bor mamma på sykehuset i denne perioden, i andre tilfeller kommer hun på besøk til sin nyfødte baby. Men dette er bare begynnelsen på problemene. Når babyene først er hjemme er de meget sensitive for skiftende inntrykk utenfra og behøver tett og trygg oppfølging av voksne. De har relasjonsproblemer, er urolige og har vanskeligheter med å konsentrere seg.

70 % av barn født med rusavhengighet utvikler AD/HD og må medisineres med sentralstimulerende midler.

–Vi har ikke tall nok til å si hvordan dette ser ut for ”metadonbarna”, sier barnepsykolog Sissel Bruarøy på barneavdelingen ved Haukland Sykehus. Men når de vurderer barna som fødes, er abstinensene sterkere for de som har foreldre som går på metadon og Subutex enn de som for eksempel går på heroin eller amfetamin.

Verre for metadonbarn

–Dette er barn som krever god oppfølging fra første stund, sier Bruarøy. Ofte er mødrene alene med barna og har personlige problemer som gjør det vanskelig å gi barna denne oppfølgingen. I Bergen har man evaluert rundt 40 barn som er født av rusmisbrukende foreldre. Alle barna ble født med abstinenser og 70 % har påvist AD/HD og får medisinering for det. Barn med alkoholmisbrukende mødre har nedsatte kognitive evner ved siden av de sosiale manglene, en trend som ikke er like tydelig for barn med stoffavhengige mødre. Siden abstinensene er sterke for metadonbarna, frykter man at de senere resultatene også vil være mer alvorlige.

–I Bergen har vi hatt 15 barn som er født av mødre på Subutex eller metadon, forteller Bruarøy. –To av disse barna døde i krybbedød og av de tretten gjenlevende er syv tatt hånd om av barnevernet og flyttet til fosterhjem.

Bruarøy tror at om barnet tidlig kommer i fosterhjem, vil man redusere muligheten for at det selv utvikler rusproblemer når det blir eldre.

Ikke i stand til å følge opp

Forskning viser at oppvekstmiljø er av avgjørende betydning for om et barn av rusmisbrukere utvikler eget misbruk eller ikke. Derfor mener hun det er viktig at de tidlig får hjelp og flyttes over i fungerende familier. –Vi vet at de fleste metadonbrukerne har et sidemisbruk, forklarer hun. De vil ikke være i stand til å kunne gi barna den tette og nære oppfølging som kreves for at de skal klare seg med problemene de har fått med seg i bagasjen i mammas mage. –Man vet at mange rusmisbrukere har AD/HD og at deres rusmisbruk har vært en måte å drive selvmedisinering på, hevder Bruarøy. Likevel tror hun ikke at AD/HD alene øker risikoen for at disse barna skal bli misbrukere senere i livet. Med god stimulans og medisinering tror hun at man kan dempe den risikoen.

Få barn!

Gabrielle Helle-Strand, tidligere leder for LAR (legemiddelassistert rusbehandling – Subutex og metadon) den gangen det het MAR, oppfordret kvinner på metadon til å få egne barn. – Hun mente mammatittelen ville dempe stempelet på disse kvinnene som metadonbrukere, sier Bruarøy. –I det siste har hun modifisert seg noe. Det har blitt tydelig at det ikke er problemfritt å få barn for denne gruppen mødre. Risikoen og belastningene for barna er store. Dette er et etisk kjempedilemma, hevder Bruarøy.

Kvinner som ruser seg på eget initiativ er utenfor statens ansvar. Men gruppen vi snakker om her er inne i et statlig prosjekt der de forsynes med rusmiddelet fra det offentlige. Når man har oppmuntret disse mødrene til også å få barn, har man skapt et stort problem for barna som fødes. De er uskyldige ofre i dette.

De glemte barna

Vi kaller dem ”de glemte barna”, sier Bruarøy. 200-300.000 barn har foreldre som er rusmisbrukere i Norge. Og hjelpeapparatet har ikke noe tilbud til dem. Alle tiltak er rettet mot rusmisbrukerne selv. Det er heller ikke tiltak som retter seg mot hele familier i slike situasjoner. Sosial- og helsedepartementet og Familiedepartementet har nedsatt en ekspertgruppe som skal se på disse glemte barnas situasjon. –Hvert femte barn i Norge er russkadet og i uheldige oppvekstvilkår, sier Bruarøy.

Forfatter: Leiv

Gift med Evalena 4 barn: Malin, André, Line og Rikke 6 barnebarn: Alfred, Daniel, Julia, Aleksander, Even, Pål Grunnlegger og generalsekretær for Maritastiftelsen www.marita.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *