Phnom Penh, mars, 2012

Dette er «Rose», 14 år og gravid ved sin egen far som har voldtatt henne regelmessig siden hun var 8. De siste årene har hun flyktet fra den indre smerten ved å sniffe lim. Nå er hun på vei inn i en ny fremtid på rehabsenteret vi støtter i Kambodsja. Vi ber om at det skal gå bra både med henne og hennes ufødte barn. Rehabsenteret er en del av Teen Challenge Cambodia og ble startet i august 2011 delvis som et resultat av mitt forrige besøk i landet i april 2011. Da underviste jeg sammen med Erik og Kjersti Tronrud på et leadership-retreat for ca 200 ledere i organisasjonen Hope International Cambodia. Etter at konferansen var ferdig, besøkte jeg vår søsterorganisasjon Teen Challenge, som hadde startet et rehabiliteringssenter for narkomane gutter/menn i 2008. Det var imponerende å se hva de hadde fått til på mindre enn tre år!

«Vi arbeider hardt og ber hardt», sa Koy Chhim, den nasjonale lederen for arbeidet. De hadde fått kjøpt billig et mer eller mindre verdiløst jordstykke fullt av buskas og stein og gjennom hardt arbeid gjort det om til en fruktbar gård. De hadde gravd ut en stor dam for å samle opp regnvann som gir mulighet til å vanne jorda slik at det nå vokser ris, papaya, mango, ulike grønnsaker, mm, og så avler de fisk i dammen. De har også griseoppdrett og høner som sørge for mat til eget hushold og i tillegg gir salgsinntekter. De har bygd flere hus på området, og de er på god vei til å bli selvforsørget. Koy’s visjon er å bygge opp flere selvforsørgede rehabsenter i Kambodsja, for deretter støtte oppstart av nye rehabsenter i Burma, Vietnam, Laos og Thailand.

Det var spesielt en familie vi møtte i april, hvor begge foreldrene var narkomane, de to minste guttene (4 og 6 år), datteren på 10 og en sønn på 12 som satt  og fortsatt sitter i fengsel som rørte ved hjertet mitt. De to minste guttene hadde med foreldrenes samtykke blitt tatt med til «guttesenteret», men de hadde på denne tiden ikke noe tilbud for kvinner og deres barn. Derfor bodde mamma og datteren på 10 fortsatt på gata. Faren valgte å bli på gata sammen med kona og datteren. Da jeg fikk se denne ekstreme nøden på nært hold, lovte jeg Koy et fast beløp pr mnd i tre år , og ba ham om å gå igang med å planlegge et rehabsenter for kvinner og barn. Koy, som er en handlingens mann begynte med en gang å jobbe med saken, og 4 mndr etterpå ble jentesenteret åpnet i en liten leilighet. Den første beboeren var mor til de 4 barna og hennes 10 år gamle datter. De to guttene på 4 og 6 ble da gjenforent med mamma og storesøster til stor glede for dem alle! Pappen er nå på «guttesenteret», fortsatt rusfri og er på vei til å lære seg å bli en voksen mann som tar ansvar for sin familie. Det er slike historier som gjør at jeg holder på med det jeg gjør 🙂

Her er gutten på 6 som hadde tatt på seg gullbuksene i anledning vårt besøk på jentesenteret 🙂 Sammen med ham står datteren til en annen mor som er på jentesenteret. De har nå flyttet til et større sted hvor det er plass til flere. For tiden er det 12 jenter/kvinner pluss barna deres på senteret.

 

Forfatter: Leiv

Gift med Evalena 4 barn: Malin, André, Line og Rikke 6 barnebarn: Alfred, Daniel, Julia, Aleksander, Even, Pål Grunnlegger og generalsekretær for Maritastiftelsen www.marita.no

4 kommentarer til «Phnom Penh, mars, 2012»

  1. Har dette kvinnesenteret en egen bankkontonr, eller er det Marita’s kontonr merket med Kvinnesenteret i Cambodia?

    1. Det enkleste er å sende det via Maritastitfelsen. Da sendes pengene sammen med det vi sender fra Marita (billigere å sende penger når vi slår alt sammen og sender dem i én sum). Vi pleier å merke beløpet «kr. x fra Maritastiftelsen, kr y fra Ola eller Kari», slik at de som mottar pengene i Kambodsja ser hva som komer fra hvem. Om du oppgir e-postadresse vil du få tilsendt nyhetsbrev elektronisk (på engelsk) direkte fra dem.
      Du kan eventuelt bruke kontor nr 1607 12 23993 (Maritastiftelsen, Holstsgt. 6, 0473 Oslo). Tusen takk 🙂

  2. Leiv, dette varmer mitt hjerte! Trår man til er alt mulig å få til! Skadene disse barna er påført får man aldri helt bort, men muligheten de får til å starte et nytt liv er så bra!!! Håper de får tankene bort fra alt det forferdelige de er påført av voksne mennesker gjennom ditt arbeid! Jeg har stooor respekt for deg og dere som vier deler av deres liv til dette! Stå på! Rune Johansen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *