Min historie

LSD-perioden
Hvorfor gikk du over til et sterkere stoff? I dag hevder mange at de kan røyke hasj hele livet og ikke bruke andre stoffer?

– LSD’en ga meg sterkere opplevelser enn jeg noen gang hadde opplevd på hasj. På den tiden var det mange som lovpriste virkningene av LSD. Til og med ved anerkjente sykehus i Norge ble det eksperimentert med LSD som en del av behandlingen, og i USA reiste forfatteren Timothy Leary rundt på amerikanske highschools og underviste om «hvordan oppleve Gud gjennom LSD». Den siste tiden av «LSD-perioden» min, brukte jeg stoffet som et middel for å komme inn i den åndelige virkeligheten og finne svar på mine spørsmål om død og evighet. Jeg gikk til og med så langt at jeg forsøkte å kontakte de døde. Min idé var at hvis jeg kunne møte noen som var døde, kunne jeg spørre dem om hva som skjer i livet etter døden. Jeg fikk aldri møte noen døde, men på noen av disse trippene hadde jeg såkalte «ut av kroppen-opplevelser». Jeg forlot kroppen og reiste inn i et mystisk åndelig landskap. To ganger så jeg «Gud» – i det minste det jeg trodde var Gud. Denne lysende skikkelsen fortalte meg at livet etter døden ville bli vakkert. I dag vet jeg at dette ikke var Gud! Det var enten en hallusinasjon eller kanskje Satan selv. I Bibelen står det at han kan omskape seg til en lysets engel. Slike opplevelser rotet til sinnet mitt så mye at jeg ikke lenger våget å ta LSD. Jeg var i ferd med å bli sprø. Mange av mine venner fra denne tiden endte opp på mentalsykehus. Andre begikk selvmord. Jeg kom fra det med forstanden og livet i behold, men fikk med meg en ny erkjennelse. Livet slutter ikke med døden! Det er noe bak død og grav, men hva?

Speed-perioden
– Dette førte meg og mange andre over til et annet stoff som vi kalte «speed» (ulike typer amfetaminpreparater). Disse virket på en helt annen måte enn hasj og LSD. Speeden gjorde meg hyperaktiv og blåste bort negative tanker og følelser som hasjen og LSDen hadde skapt.

For at vi skal skjønne hva han snakker om, sier Leiv at rusopplevelsen på speed kan sammenlignes med å ta heisen fra første til tiende etasje. Når man er på toppen av rusen føler man seg som verdensmester, men når virkningen avtar, ramler heisen ned igjen, men den stopper ikke i første etasje, men raser helt ned til tiende kjelleretasje. Nedturen er preget av vrangforestillinger og forfølgelsesvanvidd.

– Etter en tid lærte jeg hvordan jeg kunne lindre nedturen ved å bruke beroligende piller, men disse ekstreme «heis-turene» tok hardt på min mentale helse. Jeg flyttet til Stockholm fordi det var stedet med best og billigst speed. Vi brukte noe som heter fenmetralin, et ekstremt kraftig amfetaminpreparat. Jeg gikk mye ned i vekt, og ble enda mer deprimert. Etter et par år på et ekstremt kjør i Stockholm, ble selvmordstankene stadig mer påtrengende. En gang jeg sonet en kortere dom på Åna Kretsfengsel, hadde jeg et seriøst selvmordsforsøk, men våget ikke å fullføre fordi jeg ikke var sikker på om livet virkelig sluttet med døden.

– Da jeg ble løslatt, tok jeg et nytt skritt videre på veien mot ødeleggelsen. Jeg begynte med morfin. Dette var før heroinen kom til Norge. I begynnelsen brukte vi noe som het morfin-base. Etter hvert kom det også andre typer morfin samt metadon i omløp. Dette  skaffet vi gjennom innbrudd i apoteker og på andre måter.