Metadon – enda en gang

Det er sagt om Maritastiftelsen at «dere er jo imot metadon». La meg si det igjen: Vi er ikke imot metadon. Forutsetningen er at det brukes i en kortere periode hvor målet er rusfrihet. Rusmisbrukeren bør underlegge seg behandling som ikke bare benytter legemidler, men som tar fatt i de mange konfliktene som ligger under selve rusproblemet. Første skritt til et liv uten narkotika er å finne ut av og ta tak i årsakene til hvorfor man ruser seg. Årsakene varierer. Mange rusmisbrukere har opplevelser bak seg som gjør misbruket til en forståelig flukt fra virkeligheten. Noen har opplevd mishandling, seksuelt eller på andre måter. Noen har et ødelagt selvbilde på grunn av omsorgssvikt. Noen bruker rus som utvei når livet oppleves meningsløst og kjedelig. Felles for alle rusmisbrukerne er at de finner en annen virkelighet i rusen. Rusen plasserer andre problemer i bakgrunnen. Rusen føles behagelig, noe som skaper en sterk psykisk avhengighet. Ved bruk av naturlige eller kjemiske opiater som morfin, heroin og metadon, skapes det i tillegg sterk fysisk avhengighet. Bruk av metadon utsetter de fysiske abstinensene, samtidig som man opplever den indre varmen disse rusmidlene gir. De underliggende problemene blir ikke behandlet.

Metadonbehandling ble innført på falske premisser

Da Metadonprosjektet (senere Mario, Marie, mm) ble markedsført, var Maritastiftelsen en av de få som tok til motmæle. Det ble hevdet at metadon ikke var et rusmiddel, og at det ikke ga rus. Det ble videre sagt at metadon blokkerte for andre typer narkotika. Politikerne trodde på dette, og bevilget stadig flere millioner kroner til såkalt metadonbehandling. Personlig opplevde jeg mye av informasjonen som usann. Det handlet ikke om behandling, men om utdeling av metadon.

Man kan bli like rusa av metadon som morfin eller heroin. Hvor rusa man blir avhenger av dosen. Små doser gir ikke rus, men man føler seg frisk. Hvis brukeren overholder den tildelte metadondosen, blir rusopplevelsen begrenset og abstinensene holdes i sjakk. Problemet er at de fleste narkomane benytter andre typer narkotika i tillegg til metadon. Våre kontakter i narkomiljøet i Oslo mener at 80 – 90 prosent av de som får metadon også bruker heroin og/eller rohypnol i tillegg. Det stemmer altså ikke at metadon gjør det umulig å ta andre stoffer.

Vår oppfatning er at rusmisbrukerne må få tilbud om reell behandling, hvor det settes krav til samarbeid med det felles mål å avslutte alt misbruk av narkotika, også metadon. Uten tilbud om behandling hvor stoffrihet er målet, drepes drømmen og motivasjonen om å bli fri fra dop. Budskapet blir: Vi har gitt deg opp, derfor velger å gi deg narkotika resten av livet!

Maritastiftelsen har altså en kritisk holdning til utdeling av metadon, men innser at metadon kan benyttes i en prosess hvor målet er å avgifte rusbrukeren – på sikt også fra metadon. I en slik prosess kan metadon være et nødvendig hjelpemiddel for noen.

Forfatter: Leiv

Gift med Evalena 4 barn: Malin, André, Line og Rikke 6 barnebarn: Alfred, Daniel, Julia, Aleksander, Even, Pål Grunnlegger og generalsekretær for Maritastiftelsen www.marita.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *