Kriminalisering av sexkjøp

Den 1. januar 2009 blir loven som kriminaliserer sexkjøp trolig innført i Norge, 10 år etter Sverige. De som etter denne datoen kjøper tjenester av prostituerte, risikerer bøter og inntil 6 måneders fengsel. Gunilla Ekberg, omdiskutert svensk jurist som av mange blir ansett som en av Sveriges ledende eksperter på prostitusjon og menneskehandel, uttalte følgende til Klassekampen:

– Vi fikk loven på plass i tide, før organisert kriminalitet innen handel med kvinner kom på plass, slik som dere nå har i Norge (se artikkelen Sexkjøp – Amsterdam snur). Det er ulike meninger om i hvilken grad denne loven har vært en suksess i Sverige, men de har i alle fall mange færre gateprostituerte enn det vi har i Norge.

Liv Jessen i PRO-Senteret er i mot denne loven. Hun mener at loven har presset miljøet i Sverige under jorden. Hun er redd for at et mer skjult prostitusjonsmiljø medfører mer vold mot de prostituerte og mindre mulighet til å hjelpe dem med helsetjenester og annet. Hun hevder også at motivet bak loven kun er å fjerne de prostituerte fra bybildet, ikke omsorg for deres ve og vel.

Maritastiftelsen har gjennom arbeidet på kontaktkafeen jobbet tett opp mot dette miljøet siden 1996. Selv har jeg fulgt utviklingen siden 1968. På 60-tallet var miljøet begrenset rundt Rådhusplassen og noen få andre steder, og på visse restauranter og nattklubber. Etter som den glade hippietiden gled over i stadig hardere narkotikamisbruk, økte antallet sprøytenarkomane prostituerte, og fra tidlig 70-tall frem til slutten av 90-tallet var flertallet av de gateprostituerte norske heroinavhengige jenter. På midten av 90-tallet kom de første utenlandske jentene, og for 4-5 år siden var de så mange at flesteparten av de norske jentene ble skviset bort fra gatemiljøet.

Når denne loven kommer, vil også flertallet av de utenlandske jentene miste inntekstsgrunnlaget sitt. Mitt håp er at norske myndigheter kan legge til rette for tiltak som gir dem jobbkompetanse og lønnet arbeid som de kan leve av enten her i Norge eller i deres respektive hjemland. Maritastiftelsen har en del erfaring i å gjøre dette, både gjennom bruktbutikkene våre her i Norge, i de tidligere Sovjetområdene, på Balkan og andre steder. Vi bruker mer enn gjerne både våre erfaringer og kontakter for å hjelpe myndighetene med dette.

Liv Jessens frykt for at miljøet kommer til å havne under jorden er nok motivert ut fra en oppriktig omsorg, men vi har allerede et skjult miljø som er større enn det som vises ute på gatene. Prostitusjonsmiljøet kan sammenlignes med et isfjell. Jo større den synlige delen er, jo større vil den usynlige være. Det er mye som tyder på at kriminalisering av sexkjøp, dersom det følges opp med konkret handling fra politiet, vil begrense antallet kunder. Det norske markedet blir også mindre tiltrekkende for de kriminelle, som jo står bak mye av det som skjer. De fleste som av en eller annen grunn blir tvunget til å selge kroppen sin, gjør det ikke fordi de liker det, men fordi de er offer enten for fattigdom, rusavhengighet eller fordi de har fått ødelagt selvrespekten av overgrep. Å utnytte slike menneskers situasjon er et nytt overgrep. Å hjelpe dem til et nytt liv, er å ta sosialt ansvar.

Forfatter: Leiv

Gift med Evalena 4 barn: Malin, André, Line og Rikke 6 barnebarn: Alfred, Daniel, Julia, Aleksander, Even, Pål Grunnlegger og generalsekretær for Maritastiftelsen www.marita.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *