Kom i åpenbaringsposisjon!

Det som gjorde at jeg ble satt fri fra den psykiske avhengigheten av narkotika og fikk et helt nytt og positivt syn på livet og meg selv, var at Gud åpenbarte seg for meg. Gud ønsker å åpenbare seg for alle, det handler bare om å stille seg selv i rett posisjon for å kunne motta dette. Det kan sammenlignes med å få inn signalene til en TVsending. Det er ikke nok å ha den rette typen mottaker  (en TV), man må også stille mottakeren inn på rett bølgelengde. Da jeg for mer enn 30 år siden kjempet mitt livs kamp som nyomvendt narkoman, opplevde jeg at Jesus åpenbarte seg for meg gjennom Sitt Ord. Det var en opplevelse som forvandlet livet mitt og ble en fast klippegrunn å stå på selv om ”troesføttene” mine var kraftløse og vaklende. Denne opplevelsen fjernet suget etter narkotika, noe jeg hadde trodd ville plage meg resten av livet. Den ga meg også et utsiktspunkt fra evighet til evighet som ga meg svar på alle mine eksistensielle spørsmål om livets mening, livet etter døden og Guds eksistens.

Gud åpenbarer seg for de umyndige

Hva er så den rette posisjon for et svakt og syndig menneske for å kunne oppleve at Gud selv åpenbarer seg?

Ifølge Jesu egne ord i Luk 10:21 så åpenbarer Gud seg for de umyndige (Norsk Bibel, 1988). Å være umyndig er ikke i denne sammenheng et spørsmål om alder, men om det å være sin egen herre eller ikke. For meg var dette den tøffeste utfordringen jeg noen gang hadde fått! Å ikke lenger få lov til å være min egen herre, men overlate styringen over livet til Jesus, noe som ville medføre en massakre av egne planer, ambisjoner og verdier (de var ikke mye å skryte av). Å være en kristen er nemlig noe mer enn å sympatisere med Jesu morallære eller å tro at Han var Guds Sønn. Det handler om å følge Jesus! Da Jesus kalte sine disipler var nettopp dette utfordringen: Følg meg! Dette medførte at de måtte legge alle sine egne planer på bålet og overgi livet sitt til Hans plan. Gud har virkelig en unik hensikt med det enkelte menneske. Detaljene i dette er ofte forskjellig for den enkelte, men felles for alle som sier ja til Guds vilje med sitt liv, er et liv med mening, tryggheten av at Skaperen selv har lovet å sørge for alle materielle, sjelelige og åndelige behov – og en opplevelse av Guds glede og fred.

Ifølge Bibelens definisjon av tro, er det umulig å oppleve sann tro uten åpenbaring. Tro er full visshet, overbevisning om ting man ikke ser (med sine naturlige øyne), står det i Hebr. 11:1. Leser vi videre i dette kapittelet som forteller om alle de som forandret historien i sin samtid gjennom tro, ser vi at felles for dem alle var at de hadde sett (fått åpenbart) noe som ikke var synlig for det naturlige øye. Om Moses står det at ”han så den usynlige”. Felles for dem alle var ”at de døde uten at de hadde opplevd det som var lovt, men de så det langt borte og hilste det” (Hebr 11:13).

Uten åpenbaring fra Gud blir vi ledet av vår egen sviktende dømmekraft, derfor er åpenbaring vårt største behov. ”Uten åpenbaring kommer folket på villspor” (Ordsp 29:18).

 

 

Forfatter: Leiv

Gift med Evalena 4 barn: Malin, André, Line og Rikke 6 barnebarn: Alfred, Daniel, Julia, Aleksander, Even, Pål Grunnlegger og generalsekretær for Maritastiftelsen www.marita.no

3 kommentarer til «Kom i åpenbaringsposisjon!»

  1. Jeg klarer ikke å fatte hva som skal til for å få en åpenbaring….jeg har virkelig prøvd å tro og gjør vel det på et vis,men ikke fullt å helt……at det skal være så vanskelig å få denne åpenbaringen:(((Om du eller noen kan forklare det for meg,heldige er dem som får dette :))

    1. Kjære Inger,
      Jeg er litt usikker på hva du legger i at du «virkelig har forsøkt å tro». Jeg skal likevel prøve å svare på det du spør om, men før jeg gjør dette, vil jeg først understreke noe som er veldig viktig å ha på plass.
      Jeg formoder at du tror på Jesus og at Han døde for dine synder. I så fall er du et Guds barn, ren og rettferdig, himmelen verdig, men selv om man er et Guds barn, kan det likevel være mange ting som man ennå ikke har opplevd. Jeg var et Guds barn da jeg opplevde at Gud åpenbarte seg for meg slik jeg beskrev i innlegget «Kom i åpenbaringsposisjon», men ved at Gud åpenbarte seg for meg og talte til meg, åpnet det seg en helt ny og spennende verden for meg. Gud gjør faktisk ingenting her på jorden uten at Han først har åpenbart Sin plan for noen av sine tjenere (Amos 3,7). Han vil åpenbare seg for sine barn også i dag og fortelle oss ting om fremtiden som er skjult for dem som kun lar seg styre av sine naturlige sanser.
      Dette med tro, forklares på ulike måter i Bibelen. Her kommer tre eksempler på gis det flere definisjoner på hva tro er fra hebreerbrevets 11. kapittel:
      1) «Tro full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees» (Hebreerbrevet 11,1).
      2) I troen (på Gud) ligger det en erkjennelse av at man ikke klarer å frelse seg selv ved sin egen kraft eller dyktighet. Abel nevnes som et eksempel på dette (Hebreerbrevet 11,4).
      3) Tro handler om lydighet: «Ved tro var Abraham lydig» (Hebreerbrevet 11,8).
      NB! OVERLAT RETTEN TIL Å AVGJØRE HVA SOM ER RETT ELLER GALT TIL GUD!
      Som allerede nevnt så var min største utfordring å overlate styringen (herredømmet) over mitt eget liv til Jesus. Dette handlet altså om lydighet. Det var helt OK å ha Gud/Jesus som frelser, dvs en som hadde tilgitt alle mine synder og som hjalp meg med mine problemer, men å la det Han har sagt i Sitt Ord (Bibelen) bestemme over meg, var en helt annen skål! Jeg bar på en dyp bitterhet mot et nært familiemedlem som jeg opplevde hadde såret meg mye. Når jeg leste i bibelen at Jesus ba meg om å tilgi og forsøke å gjenopprette den brutte relasjonen, var jeg sterkt uenig! Dernest ble jeg veldig provosert av det som står i Det nye testamente om å vente med sex til ekteskapet og kun holde seg til sin ektefelle. Jeg følte at Gud på en utidig måte blandet seg inn i mitt privatliv. Dette var direkte frekt, opplevde jeg! I samtale med en av mine kristne venner utbrøt jeg: «Jeg føler at jeg blir helt umyndiggjort under denne gamle boka (bibelen)! Jeg får ikke lov å være min egen herre lenger.» Det jeg ikke visste på dette tidspunktet, var at det er jo akkurat dette det handler om for den som vil være en Jesu disippel. Nemlig å la Jesus bli Herre, og da kan man jo ikke samtidig være sin egen herre… Etter hvert kapitulerte jeg og overlot retten til å være den som skulle avgjøre hva som er rett eller galt til Gud.
      Det er dette som er kjernepunktet i det som skiller mennesket fra Gud – nemlig at mennesket selv ønsker å være den som dømmer om hva som rett eller galt. Dette var det eneste Gud forlangte av Eva & Adam, men som de ikke godtok. De ville selv være den som skulle avgjøre hva som var godt eller ondt (rett og galt) [1.Mosebok 2,16-17].
      Du sier «heldig er den som får til dette», men dette handler ikke om flaks. Det er et valg – riktig nok ikke et lettvint valg, men det viktigste og mest alvorlige valget vi kan ta i livet. Veien til åpenbaring går for de fleste gjennom en krise. Jesus sammenligner det med en trang port. Matteus 7,14: «Trang er porten og smal er veien som fører til livet, og få er de som finner den.» Vi er ikke kalt til å leve vårt liv inne i en trang port, men til å komme igjennom den! Når vi har passert denne trange porten venter LIVET. Lykke til!

  2. Kjære Inger: Av «modne» kristne venner har jeg lært at dette ikke er noe som kommer av “prestasjon” de fleste av oss erfarer at dette er en prosess. Selv har jeg grunnet og bedt mye omkring dette og til slutt endte jeg opp med det som står i Jakobs brev 1, vers 5:

    “Men dersom nokon av dykk vantar visdom, so bede han Gud, han som gjev alle viljugt og utan vondord, og han skal få”

    Det viktigste er å tro at Jesus Kristus er Guds sønn og vår frelser: vi er frelst og Guds barn av nåde og ikke fordi vi er feilfrie og perfekte i utgangspunktet. Dette er bibelen (takk og pris) veldig tydelig på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *