Ikke feil å bruke eksnarkomane i forebygging

I flere år har media og andre konkludert forskning på rusfeltet med at eksnarkomane ikke er skikket til forebyggende arbeid. Thomas Nordahl fra NOVA har ledet forskningen i Norge på dette feltet og mener det er en helt feil fremstilling. For fire år siden kom beskjeden om at Sosial- og helsedirektoratet ikke lenger ønsket å støtte det forebyggende rusprogrammet til Maritastiftelsen.

Beskjeden kom som et sjokk, forteller Leiv.

– Vi var midt inne i et aktivitetsår og hadde ikke fått noen signaler om at Shd hadde planer om å avslutte samarbeidet. Et program som hadde blitt lovprist av mange, måtte mer eller mindre slankes ned til ingenting.

Ikke påvisbar effekt

– Den store frustrasjonen var at vi ikke fikk noen skikkelig informasjon om hvorfor, sier Leiv. – Man snakket om forskningsrapporter fra utlandet, men det var ingen som kunne legge dem på bordet. Thomas Nordahl, forsker ved Norsk institutt for forskning om velferd og aldring (NOVA), hadde gjennomført forskning av flere rusforebyggende programmer som var gjennomført på skoler, og kunne ikke finne noen som hadde påvisbar effekt.

I denne rapporten kom det ikke frem noe spesielt om eksnarkomane, til tross for at det var konklusjonen mange trakk. Konsekvensen ble at Shd ble langt mer restriktive på hvilke programmer de ønsket å støtte.

Hvordan bruke sin erfaring

Marita var på den tiden en av de mest aktive organisasjonene. Flere har kommet til senere, og noen av disse brukte også tidligere narkomane. – Dessverre var det noen som gjorde det på feil måte, forklarer Leiv, og mener det er uheldig at Marita, som den gang var den største aktøren, ikke ble evaluert og at man i ettertid har skåret alle over en kam. – Det finnes eksempler på tidligere narkomane som har lovprist det gamle livet, sier han. – Noen står frem som vellykkede eksnarkomane uten å fortelle hva rusmisbruket har kostet dem i form av tapte muligheter, sykdommer, mm, og indirekte ufarliggjør det de advarer imot. Dette tar vi sterk avstand fra, sier Leiv. Det er meget viktig at man får god kunnskap om hvordan man skal bruke sin erfaring slik at den gir best mulig forebyggende effekt.

Virket mot sin hensikt

– Fra å ha vært det mest effektive programmet, ble vi plutselig spedalske, sier Leiv. Han opplevde en polarisering i situasjonen der mange hevdet at tidligere narkomane som brukte sin bakgrunn til rusforebygging, virket mot sin hensikt. Media sammen med mange andre aktører tok tak i denne argumentasjonen. – Ingen av de som plutselig mente en masse om oss, hadde noen gang lyttet til oss, hevder Leiv. Forskerne hadde ikke evaluert Maritas program, men de som konkluderte rapporten og tok konsekvensene av den, generaliserte alle programmer. Eksnarkomane kunne ikke drive forebygging, og dermed var ikke lenger Marita aktuelle.

Ikke generalisere eksnarkomane

– Dette har aldri vært vår påstand, sier Thomas Nordahl til Maritanytt. Han har igjen kommet i rampelyset for sin forskning. Han har levert en ny og grundig rapport som har blitt laget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet. De har bestilt arbeidet fra en forskergruppe på 25 personer som har evaluert ulike program som tilbyr skolene forebygging av problematferd og rusforebyggende arbeid. Igjen har rapportene i media vært at resultatene viser at eksnarkomane ikke skal drive forebygging. Er det noen av de programmene dere har evaluert i denne rapporten som bruker eksnarkomane i sitt arbeid? – Nei, sier Nordahl., som føler seg feilsitert av media. – Jeg har fått spørsmål om jeg tror at det har noen hensikt at eksnarkomane driver forebygging på skolene, sier Nordahl. – Da har jeg sagt at enkelttiltak av eksnarkomane ikke ser til ut å ha noen effekt. Sprikende tilbud Med dette mener ikke Nordahl at eksnarkomane nødvendigvis er dårligere enn andre til å drive forebygging. Den siste rapporten han har jobbet med retter fokus på grunnlaget for programmer som drives i skolen, og den strategiske forankringen som finnes i skolen for de enkelte programmer. – Det rusforebyggende feltet har for mange aktører, forklarer han. – Tilbudet er for sprikende. Han mener det må styres mer fra oppdragsgiver. Skolene må ha en bevisst strategi for forebyggende arbeid, og den enkelte aktør utenfra må komme inn på bestilling som en del av denne strategien. Forebyggende arbeid i skoler bygger på tre bærebjelker: samarbeid med foreldre og lokalmiljøet, et godt læringsmiljø og en helhetlig plan for forebyggende tiltak. Det er i den helhetlige planen for forebygging at de ulike eksterne aktører kommer inn. – Kunnskapsløftet har klare målformuleringer om at skolen skal bidra med helsefremmende arbeid, og rusforebyggingen hører inn under dette, sier Thomas Nordahl.

Finnes gode eksempler

Det finnes gode eksempler på at forebyggende arbeid fungerer. I rapporten som nylig kom er det åtte programmer som har fått forskernes anbefaling. Alle disse programmene bygger på langsiktighet, har en god implementering i skolene der skolens egne pedagoger er sentrale i gjennomføringen, programmene har gjennomgått evalueringer som viser at de med stor sannsynlighet har effekt og det er god teoretisk kunnskapsbasert metode i programmene. Dette er retningslinjer forskerne ønsker skal være førende for andre programmer i skolene også.

Maritastiftelsens program

Maritastiftelsen er meget nøye med skolering av sine foredragsholdere, og er meget bevisst på at programmet skal være en del av skolens øvrige forebyggende arbeid. Derfor jobber Marita mye med kontakt med den enkelte skole for å knytte programmet til denne strategien. Hovedpoenget i opplegget er å belyse de såkalte gode argumentene for å prøve narkotika som mange av elevene møter hos jevnaldrende nybegynnere, og så vise at disse argumentene ikke holder mål i det lange løp. Det er meget viktig for Marita å understreke for foredragsholderne at poenget med undervisningen fra den eksnarkomane skal gjøre det gamle livet så lite meningsfullt som mulig. Man skal heller ikke drive instruering av hvordan man begynner med dop eller setter sprøyter, men forklare de forferdelige kostnadene det har fått for den tidligere misbrukeren og hvor tilbakesatt han har blitt fra livet og samfunnet gjennom sitt misbruk. I vår samtale med Nordahl bekrefter han at dette er elementer som er viktige i et program som baserer seg på eksmisbrukeres erfaringer.

Forfatter: Leiv

Gift med Evalena 4 barn: Malin, André, Line og Rikke 6 barnebarn: Alfred, Daniel, Julia, Aleksander, Even, Pål Grunnlegger og generalsekretær for Maritastiftelsen www.marita.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *