Hvorfor skal jeg ikke bruke stoff?

Fordi det gjør noe negativt med personligheten din. Dette gjelder ikke bare harde stoffer som heroin og LSD, men også hasj og ecstasy. Det er riktig at hasjbruk kan føre til at man begynner med andre stoffer, men det fins faktisk folk som aldri gikk videre til andre stoffer som likevel måtte betale en dyr pris for den tiden de røyka hasj.

Å ruse seg på narkotika, uansett hvilken type stoff man enn bruker, er som å strø sand i sjelens fine maskineri. Det er å forstyrre det sarte apparatet som menneskets psyke består av. Jeg har ofte hørt uttalelser som: «Jeg begynte å få «noia» (angst), derfor slutta jeg. Ti år etter at jeg slutta, sliter jeg fortsatt litt med det.» Eller, – «Jeg slutta å interessere meg for mye av det jeg holdt på med før. Det som betydde mest for meg, og som mye av livet dreide seg rundt, var å «fyre en rev» (røyke hasj) sammen med vennene mine.»

Da jeg var nybegynner og bare røyka hasj, opplevde jeg aldeles ikke at dette på noen måte virka negativt på min personlighet. Tvert imot! Hasjen gjorde noe positivt med meg. Jeg som før hadde vært i slagsmål på nesten hver eneste fest, ble i stedet for fredelig og snill. Det siste jeg kunne tenke meg var å lage bråk. Når folk påsto at hasj var skadelig, blåste jeg av det. Jeg visste bedre! Jeg hadde jo prøvd det, ikke sant?

Et nytt stoff, men den samme gamle historien

Jeg vet at mange ungdommer opplever det på samme måte også i nå, i 1996. Flere ecstasybrukere har fortalt meg at måten pressen framstiller ecstasy på, er helt feil. «Vi blir slett ikke voldelige når vi tar «E», vi får gode følelser av det.»

Årsaken til at folk tar stoff (i begynnelsen), er ikke fordi de har tenkt å bli narkomane, eller for å skade seg selv. Det er heller ikke fordi de må ta det. Folk ruser seg fordi de liker den virkningen rusen gir dem. Ganske enkelt! Faktum er at mange liker denne virkningen så godt, at de ikke kan tenke seg å leve uten den. «Jeg kan slutte hvis jeg vil, men jeg vil ikke». Gleden over vanlige ting som det å ta en skitur, å se en bra film, o.l., blekner mer og mer ettersom man blir vant til den kjemiske og kunstige gleden som rusen gir. Sannheten er at man alt på dette stadiet er avhengig av narkotika, ikke fysisk avhengig, men av selve rusopplevelsen. Det er denne avhengigheten det er så vanskelig å bli kvitt. Dette betyr ikke at det er umulig å slutte. Alle rusmisbrukere, det være seg langt komne sprøytenarkomane eller nybegynner, kan slutte! Problemet med nybegynneren er bare så alt for ofte at han ikke vil slutte. «Dersom jeg får problemer, da skal jeg slutte», sier han.

Kjære nybegynner! Ta imot en advarsel fra en som selv var nybegynner en gang. Bak de fine rusopplevelsene venter det en bakside av medaljen som mange ikke opplever før det er for sent. La ikke det bli deg! Slutt i dag. Det kan bli lenge til «i morgen» kommer.

Til deg som er nedkjørt og som har gitt opp

De som er nedkjørt på stoff vil slutte, men mange av dem opplever at personligheten er blitt såpass ødelagt at veien tilbake virker alt for lang. Til deg som har det slik vil jeg si: Det er en lang vei å gå for å komme inn i et fungerende og godt liv hvor verken stoffet eller dine egne negative reaksjoner har makten over deg, men det er mulig!

Noen vil innvende at «jeg er ikke interessert i å bli den personen jeg føler samfunnet krever at jeg skal være. En av grunnene til at jeg flykter bort fra den straite verdens virkelighet, er at jeg syns samfunnet er sykt og jeg har ikke lyst å bli en del av det.»

Det er jeg faktisk enig i, men det fins et annet liv som Gud har bestemt for deg og som han kaller deg til. Gud har en meningsfull og spennende plan for livet ditt og Han vil gi deg en helt ny identitet. Det er en tøff vei å gå for å komme inn i dette (du vil oppleve at den største hindringen sitter i din egen egoisme), men det er verd det. Det har etter hvert blitt en del av oss som har begynt å gå på denne veien. Hvorfor ikke slå følge?

Forfatter: Leiv

Gift med Evalena 4 barn: Malin, André, Line og Rikke 6 barnebarn: Alfred, Daniel, Julia, Aleksander, Even, Pål Grunnlegger og generalsekretær for Maritastiftelsen www.marita.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *