Hasjdebatten

I morgen skal tilhengere av fri marihuana gjenerobre Slottsparken i protest mot norsk narkotikalovgivning, skrev VG i mai under overskriften «Marsj for hasj». Flere andre aviser, blant annet Aftenposten, hadde store oppslag som reklamerte for demonstrasjonen. Det første som slo meg var «tenk om noen av våre anstrengelser for å begrense utbredelse av narkotika hadde fått bare halvparten så mye oppbakking av media»… Dernest ble jeg sint. Tilhengerne av fri marihuana vil gjenerobre Slottsparken!

De aller fleste som var med i denne demonstrasjonen var ikke født da de første hippiene samlet seg på Nisseberget. Jeg var selv en av disse hippiene som agiterte for fri hasj på 60-tallet. Det som gjør meg sint, er at når jeg ser tilbake på 60-tallets hasjrøykere fra Slottsparken, så er en veldig stor prosent av dem ikke lenger i live! At man nå bruker disse som et argument for å skape en enda større utbredelse av et narkotisk stoff som på sikt førte til så mye ødeleggelse og død, er direkte ufint. Men som én har sagt: Historien lærer oss at vi ikke lærer av historien.

Argumenter for og mot

Etter at jeg fikk tenkt meg litt om, stilnet sinnet, og jeg måtte innrømme at jeg selv og alle de andre hasjrøykerne på 60-tallet framførte de samme argumentene som dagens generasjon av hasjmisbrukere gjør. Med stor overbevisning sa jeg til mine venner: «Hasj er ikke narkotika, det er et naturpreparat som Gud har gitt oss slik at vi kan utvide bevisstheten vår og utvikle personligheten.»

Vi mente det så godt. Selv opplevde jeg i begynnelsen at hasjrusen gjorde meg fredelig og harmonisk. Men etter en tid kom de negative opplevelsene: Motivasjon, handlingsevne og livslyst avtok. Mye av det som tidligere interesserte, ble uinteressant. Man ble lettere irritert, og opplevde hukommelsesforstyrrelser samt det vi kalte «noia», en stadig økende frykt, spesielt for politiet. Noen gikk inn i psykoser, men de fleste av oss gikk videre til andre stoffer før hasjen hadde fått skadet sinnet vårt alt for mye. Årsaken til at vi gikk videre til andre stoffer var ikke at vi hadde planlagt det slik, men etter en tid opplevde man ikke lenger hasjrusen like positiv, derfor ble det «naturlig» å prøve LSD og amfetamin.

Jeg kunne skrevet flere bøker om alle lidelser som dette førte til hos meg selv og i min nærmeste omgangskrets. Heldigvis var det en del som hoppet av karusellen før det ble alt for galt, men alt for mange kjørte hele linja ut og endte opp som nedkjørte sprøytenarkomane. Mer enn to tredjedeler av disse er døde i dag… Er det å undres på at vi prøver å advare dagens ungdomsgenerasjon?

Hva var hensikten med demonstrasjonen «Marsj for hasj»?

«En avkriminalisering av hamp-planten, samt legalisering av hamp til industrielt, medisinsk og rekreasjonelt bruk», sa Thomas Heiersted, leder for NORMAL (Norsk Organisasjon for Reform av Marihuana Lovgivningen). Det var de som sto bak arrangementet.

Hamp er i seg selv harmløs, men ikke det som vokser på hampen! Problemet med hamp-planten, er at det er på denne cannabisen vokser. Hampen er å sammenligne med akset som bærer kornet. «Kornet» i denne sammenheng er et narkotisk stoff som har blitt begynnelsen til ødeleggelse for mange…

I Nederland var det for inntil noen år siden lovlig å produsere hamp, også hamp som inneholdt narkotika («skunk» og «netherweed»). Fordi det var vanskelig å skille mellom legal og illegal hamp-produksjon (dette ble utnyttet av personer som ønsket å produsere narkotika), forbød nederlandske myndigheter all produksjon. Hvorfor er det forresten så viktig å bruke hamp til f.eks. klesproduksjon når det finnes andre produkter som er mye bedre til dette formålet? Det er nok ikke hampen som ligger hasjrøykerne på hjertet, men det som vokser på hampen! Det de demonstrerer for er ganske enkelt å avkriminalisere det å røyke hasj.

Hva vil resultatet bli dersom vi legaliserer hasj?

Etter min mening vil dette føre til enda lettere tilgang, noe som vil føre til økt forbruk. økt forbruk fører til større skadevirkninger. Dette bekreftes både av erfaring og forskning.

Forskjellen på hasj og alkohol

Et av hasjrøykernes «beste» argumenter for legalisering, er at det ikke er noen forskjell mellom å ta et glass øl eller vin og å røyke et blås. Dette er rett og slett ikke sant! Det er stor forskjell på å ta et glass øl og å røyke et blås. Ett enkelt trekk av en hasjpipe (når man har lært den «rette» teknikken), resulterer i at man blir skikkelig beruset. For å bli beruset av øl, holder det ikke med ett glass eller to, man må ha minst 12-15 glass før man er skikkelig full. Å røyke hasj, f.eks. to ganger i uka, kan sammenlignes med å drikke seg (skikkelig) full to ganger i uka. Dersom man drikker seg full så ofte, f.eks. fra 14-15-årsalderen, er det store muligheter for at man vil ha et merkbart alkoholavhengighetsproblem før man er 20.

På samme måte er det store muligheter for at man ved å røyke to blås i uka, vil bli så psykisk avhengig av rusopplevelsen, at man vil gå videre også til andre stoffer. Statistiske undersøkelser viser at blant de som har røkt hasj mer enn 50 ganger, har mer enn 65 prosent også brukt andre stoffer som ecstasy, amfetamin og heroin.

Selv om man ikke går videre til andre stoffer, er hasjen mer enn nok farlig i seg selv til å skade brukeren så mye psykisk at livskvaliteten blir betraktelig redusert, eller i verste fall, ødelagt. Derfor er vi i Marita imot legalisering av hasj.

Forfatter: Leiv

Gift med Evalena 4 barn: Malin, André, Line og Rikke 6 barnebarn: Alfred, Daniel, Julia, Aleksander, Even, Pål Grunnlegger og generalsekretær for Maritastiftelsen www.marita.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *