«Vi arbeider hardt og ber hardt», sa Koy Chhim, den nasjonale lederen for arbeidet. De hadde fått kjøpt billig et mer eller mindre verdiløst jordstykke fullt av buskas og stein og gjennom hardt arbeid gjort det om til en fruktbar gård. De hadde gravd ut en stor dam for å samle opp regnvann som gir mulighet til å vanne jorda slik at det nå vokser ris, papaya, mango, ulike grønnsaker, mm, og så avler de fisk i dammen. De har også griseoppdrett og høner som sørge for mat til eget hushold og i tillegg gir salgsinntekter. De har bygd flere hus på området, og de er på god vei til å bli selvforsørget. Koy’s visjon er å bygge opp flere selvforsørgede rehabsenter i Kambodsja, for deretter støtte oppstart av nye rehabsenter i Burma, Vietnam, Laos og Thailand.

Det var spesielt en familie vi møtte i april, hvor begge foreldrene var narkomane, de to minste guttene (4 og 6 år), datteren på 10 og en sønn på 12 som satt  og fortsatt sitter i fengsel som rørte ved hjertet mitt. De to minste guttene hadde med foreldrenes samtykke blitt tatt med til «guttesenteret», men de hadde på denne tiden ikke noe tilbud for kvinner og deres barn. Derfor bodde mamma og datteren på 10 fortsatt på gata. Faren valgte å bli på gata sammen med kona og datteren. Da jeg fikk se denne ekstreme nøden på nært hold, lovte jeg Koy et fast beløp pr mnd i tre år , og ba ham om å gå igang med å planlegge et rehabsenter for kvinner og barn. Koy, som er en handlingens mann begynte med en gang å jobbe med saken, og 4 mndr etterpå ble jentesenteret åpnet i en liten leilighet. Den første beboeren var mor til de 4 barna og hennes 10 år gamle datter. De to guttene på 4 og 6 ble da gjenforent med mamma og storesøster til stor glede for dem alle! Pappen er nå på «guttesenteret», fortsatt rusfri og er på vei til å lære seg å bli en voksen mann som tar ansvar for sin familie. Det er slike historier som gjør at jeg holder på med det jeg gjør

Her er gutten på 6 som hadde tatt på seg gullbuksene i anledning vårt besøk på jentesenteret Sammen med ham står datteren til en annen mor som er på jentesenteret. De har nå flyttet til et større sted hvor det er plass til flere. For tiden er det 12 jenter/kvinner pluss barna deres på senteret.

Den første som kom forbi var en journalist. Han tok et bilde og skyndte seg tilbake til kontoret for å skrive en story om det grove overfallet som han brukte som «case» for å kritisere politiet for at de ikke gjorde mer for å stoppe voldtektsbølgen i Oslo .

Deretter kom den en nidkjær, såkalt brennende kristen forbi. Han så kvinnen som lå der og at han ble fylt med «hellig vrede». Ikke bare var hun uanstendig kledd. Hun var også synlig beruset. Han snudde seg mot henne og sa: Dersom du ikke hadde levd et slikt syndefullt liv, ville aldri dette overfallet funnet sted. Omvend deg ellers havner du i helvete! Deretter ga han henne en traktat og gikk videre.

De neste som kom forbi var to sosionomer. Da de så den mishandlede kvinnen, sa den ene til den andre: «Du, den som har gjort dette må vi få hjulpet!»

Men så kom en av de frivillige arbeiderne fra Maritakafeen forbi. Da hun fikk se henne, fikk hun inderlig medfølelse med henne. Hun tok henne med seg til Maritakafeen hvor de trøstet henne, forbandt sårene henne og ba for henne. Så kjørte hun henne til legevakta for en sjekk, og selv om det var langt på natta, ventet hun på henne og tok henne med hjem til seg selv. Dagen etter sørget hun for at kvinnen fikk nødvendig oppfølging og omsorg.

Denne fortellingen illustrerer at evangelisering handler om mer enn utdeling av traktater og muntlige appeller på friluftsmøter.

Den første mandagen i desember var 190 Maritamedarbeidere samt noen spesielt inviterte gjester samlet på Maritastiftelsens årlige julebord hos Bølgen & Moi. Det ble som vanlig en meget hyggelig kveld. Vår nye Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland og Byrådspolitiker Aud Kvalbein kom med gode og oppmuntrende ord, Bølgen og Moi’s eminente stab serverte oss deilig mat, og vi fikk mange spennende og morsomme innslag fra de ulike avdelingene i Maritastiftelsen. Vi er en fargerik og mangfoldig forsamling ☺

Neste søndag holdt jeg appell på to julekonserter i Mjøndalen hvor inngangspenger og kollekt gikk til Maritastiftelsen. Frem til julefrokosten på Maritakontoret den 21, gikk det stort sett i ett med møter og diverse andre oppdrag.

Jula feiret jeg hos vår eldste datter og hennes familie i Ålesund. Vi rakk så vidt å reise tilbake før stormen «Dagmar» rammet.

Romjula og nyttårshelga jobbet jeg som «husprest» på Hermon Høyfjellsenter hvor det også ble tid til noen skiturer, og plutselig var det et nytt år.

TAKK til komiteen for «Bønn for Oslo» som hadde bestemt at offeret skulle gå til Maritastiftelsen. Det kom inn hele 88.000 kroner!

Ellers. Åpne vedlagte fil dersom du opplever motgang: What doesn’t kill you

Neste gang ondskapen rammer nye uskyldige ofre et eller annet sted i verden kan det hende at det vil være en muslim eller kanskje en jøde eller en amerikaner som står bak. Om så skulle skje – Gud forby! – vil det bli fullstendig galt å generalisere ved å si at det var muslimene, jødene eller amerikanerne, eller for den saks skyld Gud som står bak.

Er det så vankelig å forstå at det er ekstremisme som er problemet?

Det finnes ekstreme holdninger i alle miljøer, både blant muslimer, jøder, amerikanere, nordmenn, osv. Betyr dette at alle muslimer, jøder, nordmenn eller alle amerikanere er terrorister? Selvfølgelig ikke!

Alt kan misbrukes. Nasjonalistiske ekstremister bruker ofte flagget som et symbol. Skal vi derfor slutte å bruke flagget som nasjonalsymbol? Selvfølgelig ikke! Til og med Guds navn kan misbrukes. Derfor sier Gud i ett av de ti bud at «du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.»

Hitler misbrukte Guds navn da han sendte ut sine stormtropper for å myrde, stjele og ødelegge med «Gott mit Uns» (Gud med oss) på beltespennene. Det samme gjorde korsfarerne da de i Kristi navn og med korset som symbol slaktet ned både jøder så vel som muslimer uten hensyn til kjønn eller alder. De som på denne måten meldte seg til «hellig» krigstjeneste for den katolske kirke, fikk full avlat – dvs. «sikker billett til himmelen», ikke helt ulikt det muslimske terrorledere i dag lover sine forførte selvmordsbombere. Noen ganger synes jeg synd på Gud. Han blir tatt til inntekt for mange slags djevelskap.

Når ondskapen rammer, blir mange fylt med sinne – forståelig nok. Det ser ut som det ligger et slags krav om rettferdighet i ryggmargen på alle mennesker som gjør at man reagerer på urettferdighet og ondskap, spesielt når ondskapen rammer svake og forsvarsløse. Reaksjonene er ulike, avhengig av hva slags kultur man er en del av. Noen steder skytes det i luften med maskingeværer mens det ropes det på død og hevn over fienden. Jeg er både stolt og glad over den samstemmige norske reaksjonen på 22. juli terroren hvor hele folket gikk ut på gatene med blomster og fakler for å vise de motsatte verdiene som drapsmannen hadde demonstrert, mens dommen og straffen blir overlatt det norske rettssystemet.

Dom og straff

Hva slags straff kan være tilstrekkelig for massemorderen på Utøya som er betaling nok for det onde han har gjort? Uansett hvordan den blir, vil det ikke kunne godtgjøre for det onde som har skjedd. Hvordan burde Hitler ha blitt straffet dersom han ikke hadde flyktet fra dommen gjennom å begå selvmord? Noen vil hevde at ingen straff er tilstrekkelig for slike gjerninger.

Tenk om det er sant som Bibelen sies at det finnes en evig rettferdighet. At det kommer en dommens dag for både levende og døde – at vi alle skal frem for Guds domstol. Om noen klarer å unndra seg ansvaret for sine onde gjerninger fordi de ikke ble tatt eller ved at de flyktet fra ansvaret ved å ta sitt liv, vil man uansett bli fremstilt for Guds domstol og krevd til ansvar for sine gjerninger.

Bibelen formaner oss til å overlate hevnen og straffen til Gud (Romerbrevet 12,19). Dette betyr ikke at vi ikke skal ha noe rettsvesen. Guds Ord sier også at «øvrigheten» (de styrende myndigheter) er innsatt av Gud for å straffe den som gjør det onde (Romerbrevet 13,1-4), men myndighetene dømmer ikke alltid rett. Det finnes også mange eksempler på at slik makt og myndighet blir misbrukt. Gud er den eneste som har en fullkommen oversikt over både et menneskes gjerninger og de skjulte motivene som ligger bak gjerningene, derfor er Han den eneste som er i stand til å felle en 100 prosent rettferdig dom, noe Han også kommer til å gjøre (Romerbrevet 2,5-6).

Vi er alle skyldige

Vi er alle skyldige – ikke i å bombe regjeringskvartalet eller i de forferdelige gjerningene som ble utført på Utøya, men vi har alle brutt Guds lov. Hvordan vil det så gå med oss den dagen vi blir stilt frem for Guds domstol? Evangeliet er budskapet om at Gud tilbyr syndsforlatelse og nåde til enhver som erkjenner at han behøver det. Det hang to forbrytere ved siden av Jesus da Han ble korsfestet. Den første spottet Jesus og sa – «er du Guds Sønn, så frels deg selv og oss». Han ba på en måte om frelse, men fikk ikke noe svar. Den andre forbryteren irettesatte ham ved å si: - Du burde vise mer respekt for Gud i den situasjonen du er i. For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort, men han (Jesus) har ikke gjort noe galt. Så sa han: – Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike! – hvorpå Jesus svarte: - Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.

Gud gir nåde

Denne historien viser oss noe som går igjen gjennom hele bibelen, nemlig at Gud gir nåde til enhver som erkjenner sitt behov for det. Lenge før Jesus kom til jorden ble mennesker frelst på dette grunnlaget fordi at Gud er – og har alltid vært nådig, men syndegjelden var ikke oppgjort – betalt for. Det var dette Jesus gjorde da han frivillig tok på seg straffen for alle menneskers synder og som en konsekvens ble forbannet og slått av Gud da han hang på korset. Paulus belyser dette i Romerbrevet hvor han sier at «tidligere (før Jesus kom til jorden) holdt Gud tilbake straffen for (var Gud overbærende med) de synder som var begått. Men i vår tid (etter at Jesus hadde kommet) ville Gud vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus» (Romerbrevet 3,25-26).

Jesaja profeterte om dette da han sa:
Skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen (Jesaja 53,6b-7).

Apostelen Peter presenterte dette på følgende måte:
Gud reiste ham opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, (…) Gud påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han (Jesus) er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn (Apg. 10,40-43).

Dersom du som leser dette har en erkjennelse av at du behøver nåde av Gud i forhold til dine gjerninger, kan du ta i mot dette ved enkelt å be Ham om det. Si: «Takk for at du lot Jesus sone mine synder på korset! Jeg tar imot syndenes forlatelse akkurat nå!»

Gi meg gjerne en tilbakemelding, så kan jeg tipse deg om hvor du kan komme i kontakt med andre kristne i ditt nærmiljø.

Det er forståelig at de er redde for at de ved å gi nye strategiske landområder til araberne, vil gi dem nye muligheter til å pøse ut enda flere raketter over de jødiske områdene, derfor er det delte meninger i Israel om dette.

Vi har ikke opplevd mye terror i Norge i forhold til det de har i Israel. Å løslate én terrorist med blod på hendene fordi noen hadde kidnappet andre nordmenn, ville sannsynligvis vært utenkelig for oss, men jødene har nettopp løslatt 1027 fengslede arabere som på ulike måter har tatt del i terror mot at araberne løslot én kidnappet jøde. Jeg har mine tvil, men la oss håpe at dette vil bidra til fred i stedet for mer terror.

Bildet er tatt fra Golanhøyden på tirsdag med utsikt over Genesaretsjøen like i nærheten av der Jesus kastet ut de onde åndene av de besatte i Gadarenerlandet. Vi startet dagen på  Saligprisningens berg. På vei dit passerte vi bl.a. Maria Magdalenas hjemby Magdala. Etter å lest Saligprisningene i Berprekenen på stedet der Jesus holdt denne talen, gikk vi nedover til Genesaretsjøen hvor vi leste om bespisningsunderet hvor 5000 menn + kvinner og barn ble mettet av matpakka til en liten gutt, videre til stranden der Jesus møtte apostlene etter sin oppstandelse (Joh. 21), osv.

Vi vandrer bokstavelig talt midt i bibelhistorien! Det bare hagler med inntrykk! Det sterkeste inntrykket i dag (onsdag) var da tre av deltakerne på turen lot seg døpe i Jordanelven på samme sted som døperen Johannes døpte Jesus for snart 2000 år siden. Denne delen av Jordanelven har vært stengt for turister fordi det er et miltært område, men for to måneder siden ble det mulig å komme dit.  I skrivende stund befinner jeg meg på Kibuttz Almog ved Dødehavet og her var det nett, derfor ble det mulig å legge ut denne lille stemningsrapporten. I morgen skal vi oppholde oss ved Dødehavet før vi setter kursen mot Jerusalem.

Nå skal vi snart gå tilbake til flyplasen for ny innsjekking. Forventet avreisetid er klokken 3 i natt. Men humøret til reisedeltakerne er likevel godt

Håper at alle for sove på flyet selv om det finnes bedre madrasser og bedre sovestillinger enn et flysete  Går alt som vi har fått beskjed om og som vi håper, er vi fremme i Israel i 8-9-tiden i morgen. Må nok redusere litt av dagsprogrammet den første dagen, men regner likevel med at morgendagen blir rik på gode opplevelser for alle – spesielt for de som ikke har vært i Israel før.

Kommer med flere og sannsynligvis noen mer interessante innlegg etter hvert, så sant jeg kan være online på turen.

Program dag 1:

Den første dagen skal vi ha en rundtur i Samaria, som er hjertet av Israel. Først vil vi dra opp til Abrahams fjell (Elon Morehfjellet). Fra dette fjellet viste Gud Abraham hele landet (jfr 1Mos 12:7. 13:14-15), og fra samme sted vil også vi få en meget god geografisk oversikt over landet før vi skal innta det. Fra dette stedet kan faktisk se hele landet! Vi ser Hermonfjellet i nord, vi ser sørover nedover Negevørkenen, vi ser vestover utover Middelhavet og vi ser østover et godt stykke inn i Jordan. Vi kan også se bekken Krit, hvor ravnene kom med kjøtt til profeten Elias, vi ser Magdala, Maria Magdalenas hjemby og mye mer. Vi kommer til å bruke god tid på denne fjelltoppen før vi drar videre utover Sikem/Nablus området til Shilo hvor tabernaklet sto på profeten Samuels og kong Davids tid. Vi passerer Garisim og Ebalfjellet, fjelltoppene hvorfra Israels folk lyste velsignelsen og forbannelsen (jfr 5Mos 27:11-13). Etter en bedre middag på hotellet, får vi høre den meget interessante historien til eierne av hotellet.

]]> http://leivholstad.no/shalom-israel/feed/ 0