Denne historien ble først fortalt av Jesus. Siden har den blitt gjenfortalt og tilpasset tid og sted mange ganger. Denne versjonen har jeg lånt fra jesusonline.no og omskrevet den litt: En kvinne var på vei hjem fra byen sent en lørdagsnatt. Hun hadde drukket for mye. Plutselig blir hun overfalt av to menn. De rev av henne klærne, voldtok og mishandlet henne og lot henne ligge halvdød i rennesteinen.
Den første som kom forbi var en journalist. Han tok et bilde og skyndte seg tilbake til kontoret for å skrive en story om det grove overfallet som han brukte som «case» for å kritisere politiet for at de ikke gjorde mer for å stoppe voldtektsbølgen i Oslo .
Deretter kom den en nidkjær, såkalt brennende kristen forbi. Han så kvinnen som lå der og at han ble fylt med «hellig vrede». Ikke bare var hun uanstendig kledd. Hun var også synlig beruset. Han snudde seg mot henne og sa: Dersom du ikke hadde levd et slikt syndefullt liv, ville aldri dette overfallet funnet sted. Omvend deg ellers havner du i helvete! Deretter ga han henne en traktat og gikk videre.
De neste som kom forbi var to sosionomer. Da de så den mishandlede kvinnen, sa den ene til den andre: «Du, den som har gjort dette må vi få hjulpet!»
Men så kom en av de frivillige arbeiderne fra Maritakafeen forbi. Da hun fikk se henne, fikk hun inderlig medfølelse med henne. Hun tok henne med seg til Maritakafeen hvor de trøstet henne, forbandt sårene henne og ba for henne. Så kjørte hun henne til legevakta for en sjekk, og selv om det var langt på natta, ventet hun på henne og tok henne med hjem til seg selv. Dagen etter sørget hun for at kvinnen fikk nødvendig oppfølging og omsorg.
Denne fortellingen illustrerer at evangelisering handler om mer enn utdeling av traktater og muntlige appeller på friluftsmøter.
Den mest relevante versjonen av Den barhjertige Samaritan jeg har lest for vår tid! Den tar for seg det voksende samfunnsproblemet med overfallsvoldtektene som har traumatisert og ødelagt livet til så mange kvinner. Dette har vi lest så mye om i det siste og sett reportasjer om på tv. Joda, den sensasjonshungrige journalisten er der for å brette ut enda en tragisk hendelse, men det er alt han gjør også, så han kan være den første til å spre nyheten. Den nidkjære, «brennende kristne» er straks klar til å dømme i brennende harnisk over «dårlig livsførsel». De to sosionomenes (de er forhåpetligvis ikke representative for proffesjonen) forkvaklede syn på hvem som trenger hjelp, nemlig gjerningsmennene er heller ikke et ukjent fenomen. Så har vi de barmhjertige arbeiderne på Maritakafeen og andre barmhjertige kristne. De har Jesu hjertelag og sinnelag, og straks slipper alt de har i hendene og gjør alt som står i deres og Guds makt for at kvinnen skal få den hjelpen hun så sårt trenger. Veldig bra skrevet!
Takk for feedback, Svein! Denne historien er jo en karikatur og bør ikke generaliseres. Det finnes også journalister og sosionomer som ville reagert annerledes enn de i denne karikaturen, også prester og levitter (jfr Jesu lignelse i Luk 10,25-37).
Denne historia kunne nok vært sann. Dessverre. Men vi får håpe og tro at det er flere barmhjertige blant oss enn bare de som er ansatt på Maritakafeen.
Javisst, finnes det flere «barmhjertige samaritaner» i Oslo (og andre steder) enn de på Maritakaféen