De narkomane jages – igjen… ?

Helt tilbake til da narkotikamiljøet ble etablert i Slottsparken på slutten av 60-tallet, har man gjentatte ganger forsøkt å fjerne miljøet, men det eneste som har skjedd har vært at folka har flyttet på seg fra det ene til det neste stedet stadig lengre nedover Karl Johan. Ifølge media setter kommunen nå igang med en ny flyttesjau, men hvor?

Tidligere har de narkomane blir jaget som bikkjer fra sted til sted i byen. Politiet og kommunen forsikrer at dette ikke skal skje denne gangen. I stedet for å jage de narkomane, skal politiet gjennom tilstedeværelse forebygge kriminalitet.

Maritastiftelsen har siden i vår deltatt i en arbeidsgruppe  sammen flere andre organisasjoner. Arbeidsgruppen, som er ledet av Rusmiddeletaten og Politiet, har som mål å komme med forslag til langsiktige tiltak som på sikt forhåpentlighvis vil gi de rusavhengige i Oslo en litt mindre slitsom hverdag.

Hver gang dette spørsmålet har kommet opp, har jeg påpekt at man MÅ gi de narkomane et UTENDØRS værested. Da Plata ble “ryddet” i 2004, var det mange av de narkomane som påpekte at de hadde følt seg tryggere der, fordi stedet var kameraovervåket. Skjedde det overdoser eller vold (og det gjorde det til stadighet), så var politiet eller ambulansetjenesten der på relativt kort varsel. Vissheten om at de var overvåket hadde også en viss preventiv virkning.

Resultatet av at de ble jaget fra Plata var at de begynte å oppholde seg “alle andre steder”, primært i områdene rundt Skippergata og langs Karl Johan hvor politiet hadde mindre oversikt. Mitt forslag er å gi dem et sted hvor de får lov til å oppholde seg som er mindre iøenfallende enn Plata og området rundt Oslo S. Gjerne med kameraovervåkning og tilgjengelige sanitæranlegg. Det er også viktig at organisasjoner som Maritastiftelsen og Kirkens Bymisjon (som i dag driver Maritakafeen og Møtestedet) og andre som utøver omsorg og oppsøkende virksomhet rettet mot dette miljøet, får mulighet til å kjøpe eller leie egnede lokaliteter i nærheten av et slikt sted.

Hvor et slikt sted skal være, er et vanskelig spørsmål som MÅ løses.

Uansett hvor det eventuelt blir, vil det komme protester fra de som får det i sitt nabolag.

Noen har foreslått et hjørne av Tøyenparken. Hvor det enn blir (om det blir), så bør det ligge i umiddelbar nærhet til en eller annen T-banestasjon.

Et argument mot dette, er at et slikt sted vil skape en ny “nålepark”, slik de hadde i Zürich i begynnelsen av 90-tallet, men det behøver ikke å bli slik. I Nåleparken i Zürich holdt politiet seg unna, slik at det ble fritt fram for omsetning av narkotika, noe som gjorde stedet til en magnet på alle som var interessert i narkotika og førte til en enda sterkere spredning av stoff. For å unngå at det utvikler seg lignende tilstander som de hadde i Nåleparken i Zürich, bør politiet jevnlig patruljere området. Dette gjorde de også på Plata, noe de fleste av de tilstedeværende rusavhengige syntes var OK. Også hjelpeorganisasjoner som f.eks. Maritastiftelsen, bør være en del av et slikt miljø.

Hva kommunen kommer til å gjøre denne gangen, gjenstår å se, men jeg håper at noen av de ansvarlige forstår at selv om de blir jaget fra der de er i dag, så kommer de uansett ikke til å bli usynlige! Å jage dem fra der de oppholder seg i dag, vil ikke løse noe som helst, med mindre man gir dem et sted å være – også utendørs.

 

Forfatter: Leiv

Gift med Evalena 4 barn: Malin, André, Line og Rikke 6 barnebarn: Alfred, Daniel, Julia, Aleksander, Even, Pål Grunnlegger og generalsekretær for Maritastiftelsen www.marita.no

2 kommentarer til «De narkomane jages – igjen… ?»

  1. Dette må til! Det går ikke an å fjerne mennesker fra gatene, men gi dem en mulighet til å samle seg på et sted hvor det er best mulig for alle som bruker byen. Hvem er de ansvarlige?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *