Dagen derpå for ecstasygenerasjonen

Nå er det snart åtte år siden de såkalte house-partyene begynte å «ta av» her i landet. I den forbindelse fikk vi høre om et nytt stoff som ble kalt ecstasy. Massevis av unge hoppet på denne nye trenden. Langt fra alle av disse brukte ecstasy, men for mange var «house» og «rave» synonymt med «e». Jeg snakket den gang med mange unge som med stjerner i øya forsikret meg om at e ikke var farlig. Det var å betrakte som en helt ufarlig lykkepille uten noen negative bivirkninger.

Det var flere enn oss som forsøkte å advare, men dessverre trodde alt for mange på disse falske påstandene. I dag vet alle at vi som advarte hadde rett. Den søte kløen har for mange gått over til å bli en sur svie! Det kommer stadig flere negative rapporter fra psykiatriske sykehus og andre som jobber med ungdom om et økende antall ungdommer med store psykiske problemer pga ecstasybruk. Mens rusen av noen beskrives som «den høyeste form for lykke», er prisen for denne kortvarige lykkefølelsen høy. En tidligere e-bruker sa det slik: ”Noen av de jeg før brukte e sammen med, har blitt helt ødelagt psykisk. Andre har blitt depressive. Det virker som om evnen til å bli lykkelig har blitt ødelagt.»

Noen av de som holder på med dette, mener at de har full kontroll. Dette står i kontrast til dem som enten har sluttet, eller som har kommet til en erkjennelse av at de har fått et livskontrollerende problem. Følgende utsagn er typisk: «Jeg var helt sikker på at jeg kunne slutte når jeg ville, men det stemte ikke! Rusjaget tok mer og mer kontroll over livet mitt.» Dersom dagens nybegynnere hadde fått muligheten til å møte alle de som i dag opplever psykoser og nervøse sammenbrudd – eller om de kunne fått oppleve hva det vil si å ha panikkangst og depresjon bare en dag eller to, er jeg sikker på at mange av dem ville tenkt seg om én gang til før de begynte å leke med dop.

Dessverre er det ikke så enkelt. Det er et gammelt ordtak som sier: «Historien lærer oss at vi ikke lærer av historien». Vi som driver med forebyggende arbeid opplever nok å nå inn til noen, men alt for mange nekter å la seg advare.

Hva vil skje med dagens ecstasy- generasjon?

Kommer alle til å ende opp som heroinvrak for så enten å dø på en overdose eller bli såkalte stats(metadon)narkomane?

Noen av dem kommer til å ende som heroinvrak og dø på en overdose, men flertallet kommer til å «lære av sine feil». Det vil si, de kommer til å slutte med ecstasy pga sine tiltagende psykiske problemer. Men de må likevel betale en høy pris. Mange kommer til å slite med en ustabil psyke resten av livet. For å kompensere for dette, vil de bli storforbrukere av ulike lykkepiller samt andre sentraldempende stoffer (nerve- og sovetabletter).

Prosac-generasjonen

Dagens 30-60-årsgenerasjon i USA kalles «prosac-generasjonen». Dette er en del av prisen for deres liberale holdning til marihuana og hallisugene stoffer på 60-80-tallet. Min påstand er at store deler av dagens ecstasygenerasjon er morgendagens «prosacgenerasjon»!

En «vellykket» forretningsmann sa det slik: «Jeg spiser piller for alt! Jeg tar en slags pille for å komme opp om morran. En annen slags pille for å klare å konsentrere meg på jobben. Ulike andre piller når jeg skal feste, og en annen slags pille når jeg skal ha sex»… Utviklingen gir all mulig grunn til bekymring. Det er mer aktuelt enn noen gang å satse på forbyggende arbeid! Neste nummer av Maritanytt har mer om det.

Forfatter: Leiv

Gift med Evalena 4 barn: Malin, André, Line og Rikke 6 barnebarn: Alfred, Daniel, Julia, Aleksander, Even, Pål Grunnlegger og generalsekretær for Maritastiftelsen www.marita.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *