Arne Bakken er død!

Arne var en av mine beste venner. Han reiste i flere år med Maritafilmen og besøkte et stort antall av landets skoler. Han var en av de aller beste foredragsholderne vi noen gang har hatt. Tenk at det skulle ende på denne måten! Arne var et landskjent symbol på frihet fra narkotika og et forbilde for så mange. Hos de av oss som kjente ham er sorgen stor. DA jeg fikk vite at han var død, kom følgende bibelsitat til meg: O, at heltene skulle falle, og krigens redskaper omkomme! (2 Sam 1:27, 1930 oversettelse).

Arne var en stor begavelse. Han skrev flere bøker, og det var få som kunne legge ut Bibelens grunnsannheter slik som han. Hans pedagogiske evner var i særklasse. Han hadde en lun og flegmtatisk humor og et glimt i øyet – både på prekestolen og ellers, som kommuniserte med de aller fleste. Det virker så meningsløst at en slik kapasitet bare blir «sløst bort» med en overdose. For oss som sitter tilbake med sorgen blir det veldig alvorlig at et feilaktig valg kan få så store konsekvenser.

Første gang jeg traff Arne var han i en elendig forfatning. Vi ble hentet til leiligheten hans av hans daværende samboer, Mette, som samme kveld hadde fått et mirakuløst møte med Gud på evangelisk møte som vi arrangerte. På den tiden var Arne en av Oslos mest nedkjørte narkomane, skadet i leveren og full av gulsott. Han hadde nettopp tatt en overdose, og var bare delvis våken mens vi leste Jesaja 53:4-5 og ba for ham. Det var en fantastisk opplevelse å se at Guds kraft berørte ham slik at han ble momentant edru. Han ble også helbredet fra hepatitt og en skadet lever, noe som senere ble bekreftet av  blodprøver. Når han selv vitnet og fortalte om det som hadde hendt, pleide han å lese fra Salmenes bok der det står «Han sendte sitt Ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver».

20 gode år

Det gikk bra – i nesten 20 år, men for 6 år siden opplevde han en skuffelse som han dessverre taklet feil. Vi som sto nær ham registrerte med bekymring at tonen ble bitter. Han fikk problemer med ryggen og med nattesøvnen. Det begynte så forsiktig med sovemedisin og smertestillende, men etter en tid økte dosene og noen år senere var han tilbake på heroin. Inntil i fjor så han veldig dårlig ut, men i midten av juli kuttet han stoffet, og reiste ned til Maritasenteret i Danmark, hvor han hadde en bedre periode enn noen gang i løpet av de siste årene. Det så ut til å gå bra, men i forbindelse med et lite besøk i Oslo hvor han skulle flytte inn i ny leilighet, hadde han en «sprekk». Arne døde av en overdose alene i sin nye leilighet den 29. januar 2001.

Var alt forgjeves? Absolutt ikke! Hadde ikke Arne blitt frelst 25 år tidligere, ville ikke hans to flotte døtre blitt født. For ikke å snakke om alle som har blitt født på nytt eller berørt av Gud på andre måter gjennom Arnes liv og tjeneste.

Dessuten er ikke alt håp ute selv om Arne nå er død. Livet slutter heldigvis ikke med døden. Selv om kroppen dør, lever ånden videre, og det er min fulle overbevisning at Arnes ånd nå er hjemme hos Gud og at vi en dag skal møtes igjen.

Arne tilhørte den største gruppen av eksnarkomane som finnes, nemlig de som har fått hjelp gjennom en kristen omvendelse. I en tung stund som denne, kan det være på sin plass å minne om at de aller fleste av oss som tilhører denne gruppen fortsatt lever. La oss fortsette med det, og i respekt for Arnes minne gjøre det vi kan for å forhindre dagens ungdom fra å rote seg inn i narkotikadjevelens onde klør.

Forfatter: Leiv

Gift med Evalena 4 barn: Malin, André, Line og Rikke 6 barnebarn: Alfred, Daniel, Julia, Aleksander, Even, Pål Grunnlegger og generalsekretær for Maritastiftelsen www.marita.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *